noen dager

skulle man ønske at posten ble uåpnet, i dag kom prøvesvarene fra legen ikke noe alvorlig men noe må til uansett, nå er det ikke noe valg-
Så da blir det noen turer inn på sykehuset for å få litt sprøyter og ett håp om at jernet kommer på plass, blodoverføring er det også snakk om, men der er jeg så steil, det vil jeg Ikke!
Da får jeg heller gå og være trøtt som en dupp- det er faktisk bedre.
Problemet er at nå er det så langt nede at jeg vet ikke om jeg har noe alternativ, da det ikke kan fortsette å være sånn.

Kjenner jeg er frustrert, lei, sint, fordi jeg nå klager, egentlig så er det meste ett ork, jeg hater når andre klager pga vondter her og der, nå er jeg der selv, jeg har ikke vondt er bare vanvittig trøtt og sliter med pusten noe som følger med når man har anemi-
Er 50% sykmeldt ute neste uke da har jeg vært det i 14 dager og fra neste fredag er jeg tilbake som normalt, blir søren ikke noe bedre av å gå hjemme iallfall...

Life goes on! og jeg henger med om en noe redusert:0)

Klem fra Eli

fravæfrende enda litt til

og mens jeg er det prøver vi og kose oss masse, mellom slagene-
Hatt en uke som ikke begynte godt, jeg er så sårbar for tiden og telefon fra skolen i dag om at frøkna er dratt nedover en støpt trapp og slått hode var toppen-
Flere gutter som dro henne nedover trappen, og frøkna har vondt i hodet og en kul, som ble kjølt ned raskt-
Minsten som skal inn på A-hus til fredag og masse annet som skjer rundt oss-
Snart går jeg på veggen, det er ikke normalt og grine bare noen sier Hei eller spør hvordan det går....
Jobben kaller, til tider ett sted med pusterom, noen dager ett ork!
Helgen byr på langfri tur til gamle trakter, litt kos i byen med barna, og bursdagsfering-

Denne helgen hadde vi 10, 10 åringer til overnatting, høylydt, lite søvn og barn som var veldig trøtte når de dro hjem søndagen, og vi her hjemme gjorde absolutt ingenting,det var godt det-

I mellomtiden kjære alle der ute, ha det godt så lenge, så er jeg snart tilbake!

Klem fra Eli