fredag 27. august 2010

R.I.P


Jeg er ikke redd for å leve
jeg er ikke redd for å dø
jeg er ikke redd for å sveve
alene på opprørt sjø

...Det er ikke mye jeg tror på
men jeg tror så det klarer seg
For den tøffeste gutten i himmelen
er en venn av meg.


Dette har min bror skrevet til vår kjære fetter-

Det føles fortsatt som i går, alle som prøvde å ringe meg, men mobilen som var uten strøm, de får tak i mannen min som henter meg etter skolen, jeg er glad og lever i uvise enn så lenge, til min kjære forteller at Du er ikke mer, Du er reist, vi vet ikke hvor, men jeg vet vi skal møtes igjen, jeg vil ikke tro noe annet, det må være en mening, ikke sant(?) du var så ung hadde hele livet foran deg, hvorfor skulle den ene bilturen ende i tragedie??? spørsmål jeg og ingen andre kan få svar på-

det er ikke "i går" det er alt gått 8 år, siden du ble borte, jeg er å besøker deg, prater med deg og jeg håper du har det bra, tror du ser på oss og smiler fordi du vet-
Håper vi sees, ta vare på deg selv der du er-

Alltid i mine tanker<3

Klem fra Eli

4 kommentarer:

Synnøve sa...

Så vakkert dikt Eli.
Det er så utrolig vondt og miste noen som står en nær.
Sorgen må vi bære med oss igjenom hele livet.

Klem Synnøve

Guttemamma sa...

Eli...vondt å lese...
Diktet var nydelig♥
klemmer

minishabby sa...

Huff Eli, fikk helt tårer her.
Vi var i begravelse på samme sted hvor han er begravd her i sommer. Da sa brodern til meg:) Jeg har en kompis som ligger her som heter .... ....
Da ble jeg ganske paff. Visste ikke at de hadde vært kompiser, men da tenkte jeg på deg med en gang.
Sender over en stor klem og håper at dere koser dere med selskap.
God klem fra meg til deg!

Elin med Draumesidene sa...

♥♥♥

E