takk for at dere er

bilde fikk jeg på mail fra min mamma i går, ett bilde hun har lagd til minstemann


der ute:) gjett om tårene trillet i dag morges når jeg leste alle flotte hilsner fra dere:) Så heldig jeg er, dette var godt, dere er så herlige og jeg setter kjempestor pris på hvert eneste ord som dere skrev til meg-
Tusen hjertlig-

Trodde ikke man kunne ha så mange tårer og nå så renner de bare jeg tenker på ordet og løpet vi har foran oss, vi har enda en lang vei å gå før ett endelig svar, telefonen i går var bare en beskjed nærmere det vi har tenkt, og som også foreldre har tenkt uten å si så mye om det.
Vi har tenkt på dette i 1 år nå, mye er til stede, for den diagnosen, tannpleier timen feks som vi virkelig jobbet for å få til sammen med LJ og telefonen til tannpleier om at hun måtte si at "vi skal telle tenner", kjøleskapmagnetene mine som LJ har plassert og som må stå sånn som han har satt de hvis ikke blir han sint, dynetrekk som må skiftes, det er ikke gøy og få nytt på sengen sin, samme spørsmål mange, mange ganger, uendelig mange ganger, nekte å legge seg hvis ikke pappa har pusset tennene hans, det er så mye, noe vil mange tenke "jammen, sånn er jo barn" ja, de er det på mange måter, men allikvel "annerledes"-
I går fikk "alle" vite det, foreldre, søsken, og mine kollegaer.
Mine kollegaer har jeg luftet det for før, og var på jobb når jeg fikk vite det i går og tårenflommen sto-
Foreldre har vist det var noe, men ikke ville si noe.
Etter min mann var det mamma jeg ringte til først i går, så fikk svigemor telefon, ingen andre har vi pratet med, men noen leser jo bloggen og har fått vite det på den måten-
Skulle ringt bestevenninen min også, men det blir nok en tekstmelding jeg orker ikke prate om det mer i dag, må komme meg litt mer "opp" først-

Men, kampen skal vi ta og som storebror på 14 sa og storesøster på 10, han er lillebroren vår da, mamma:) og ja han er fortsatt vår herlig lillegodgutt som trenger oss alle sammen-
Så får vi bare tilrettlegge så godt vi kan og som vi pr i dag har gjort også, uten å tenke på det, som feks legge frem dynetrekk noen dager i forkant for å forbrede minsten på at nå får du snart nytt og i morgen skal mamma skifte på sengen din-

Nå får jeg tørke flommen, hoppe i dusjen, kaste i meg en skive og komme meg på jobb, det har jeg ikke lyst til, har ikke lyst til noen ting, ikke strikke eller hekle engang....men strikke og hekle lysten kommer nok raskt tilbake og juleprosjektene mine, så da forhåpentligvis kan jeg vise dere og skrive litt annet neste gang vi blogges.
Skal ta en tur innom dere alle og takke for flott ord, men i dag orker jeg ikke, så det ble en felles takke hilsen-
Anette: LJ er 4 år:)

Klemmer i fra Eli